Guds kirkes grunnvoll ene

 

Guds kirkes grunnvoll ene
er Herren Jesus Krist,
født ved hans ord det rene
hun er hans verk for visst.
Han ville henne tage
i nåde til sin brud,
han ville henne drage
ved korsets blod til Gud.

Utvalgt av slekter alle,
dog én i verden vid,
hør hennes løsen gjalle:
Én tro, én dåp, én strid!
Ett hellig navn hun nevner,
ett bord hun styrkes ved,
og mot ett håp hun stevner
i stadig strid for fred.

Skjønt undrende man skuer
de sår hun bære må,
et mål for fiendens buer
og for de rever små,
dog hellige der inne
står vakt i natten lang,
snart sår og sukk skal svinne
og blive morgensang.

Mens her hun nød og trengsel
har enn å stride med,
hun venter full av lengsel
på evighetens fred,
ti høyt hun skal seg glede
ved salig syn til sist,
når Kirkens strid her nede,
blir Kirkens seier hist.

Dog er i Åndens mening
alt her hun Herren nær,
har hellig, søt forening
med Herrens venner der.
I lykkelige alle!
I hellige hos Gud!
Han oss til eder kalle
ved salig reisebud!