O nåde stor som frelste meg

O nåde stor som frelste meg, jeg ser det mer og mer :
Jeg var fortapt, nå trygg jeg er, var blind, men nå jeg ser.

Det nåde var som fylte meg, og gav mitt hjerte ro.
Og mer enn nåde frelsen ble da jeg den grep i tro.

Nå gjennom livets kamp og strid jeg kjærlig føres frem.
Det nåden er som leder meg, og en gang tar meg hjem.

Når vi i Himmelen sunget har Hans pris i tusen år,
da er vår jubel like stor. Den aldri ende får.